Internasjonal satsing og eksport til Afrika

Innenfor de fire regionene Nord-Afrika, Vest-Afrika, Øst-Afrika og Sørlige-Afrika er det store forskjeller når det kommer til næringsliv, naturressurser, språk, kultur og strenger mot vest. Det er derfor viktig å ikke se på Afrika som ett marked, men 54 land med ulike muligheter og risikoer.

Typisk finner du ett dominerende land som fungerer som en spydspiss for selskaper på vei inn i regionen. Kenya i Øst-Afrika, Sør-Afrika i sørlige Afrika og Nigeria i Vest-Afrika. Kontrastene er store. Noen av de fattigste landene i verden er naboland til disse økonomiske lokomotivene - Mali i vest, Malawi i sør og Somalia i øst.

Skiftende og uforutsigbare politiske rammer, og korrupsjon er en utfordring. I hvilken grad dette påvirker forretningsvirksomheten avhenger av sektoren og kundesegmentet selskapet opererer i. Skal man lykkes med å etablere seg, ekspandere eller eksportere til markeder i Afrika, er det viktig å foreta en grundig markeds- og risikoanalyse.

Nord-Afrika som marked

Nord-Afrika har en relativt mangfoldig økonomi, med sektorer som olje og gass, turisme, produksjon og landbruk som spiller viktige roller. Enkelte land i denne regionen, som Egypt og Marokko, har opplevd noe høyere nivåer av økonomisk vekst og gjennomført økonomiske reformer, som igjen har tiltrukket utenlandske investeringer.

Den geografiske nærheten til Europa gjør Nord-Afrika av særlig interesse som leverandør av fornybar energi og grønn hydrogenproduksjon. EUs ambisjoner om å importere hydrogen fra det afrikanske kontinentet er klare. I sin 2020-hydrogenstrategi forutsetter EU-kommisjonen import av 40 GW fornybar hydrogen fra EUs nabolag, hvorav en stor andel forventes å være i Nord-Afrika.

Energibåndene mellom Europa og landene i Nord-Afrika er sterke. Allerede i dag kommer 13 prosent av gassen og 10 prosent av oljen som forbrukes i Europa fra Nord-Afrika, og over 60 prosent av Nord-Afrikas olje- og gasseksport sendes til Europa. Nordafrikanske land vil i stor grad rette sin hydrogen-eksport til Europa på grunn av nærhet og eksisterende infrastruktur. Gassrørledninger fra Algerie til Spania og Italia, og fra Libya til Italia, eksisterer allerede. Å benytte eksisterende rørledninger er identifisert av Agora som det billigste transportmiddelet for hydrogen.

Vest-Afrika som marked

Vest-Afrika har en mangfoldig økonomi som inkludert landbruk, gruvedrift, olje og gass, telekommunikasjon og tjenestesektorer. Enkelte land i Vest-Afrika, som Nigeria og Ghana, har opplevd rask økonomisk vekst. Nigeria er Afrikas mest folkerike land med en populasjon på over 200 millioner.

Vest-Afrika er kjent for import av norsk sjømat, i tillegg til aktiviteter innen olje og gass. Rundt 100 norske bedrifter er aktive i de vestafrikanske landene, noe som gjør det til den primære regionen for norsk eksport i dag. I tillegg til markedsmuligheter innen olje og gass, og fiskeeksport, er det en økende interesse for prosjekter og investeringer innen fornybar energi.

Befolkningsvekst og urbanisering er nøkkelfaktorer når man ser på forretningsmulighetene i det vestlige Afrika. Norske bedrifter med løsninger innen smarte byer, sirkulærøkonomi/avfall, energi og matsikkerhet vil passe markedets behov og interesse.

Øst-Afrika som marked

Øst-Afrika har et voksende forbrukermarked og middelklasse, med sektorer som landbruk, produksjon, tjenester, turisme og utvikling og implementering av tech-løsninger i alle sektorer.

Norsk næringsliv i regionen finner vi innenfor fornybar energi og landbruk, hvor vi ser et godt samsvar mellom norske løsninger og behov, og interesse for markedet. I tillegg er det et økende antall selskaper innen fin-tech, ed-tech, health-tech og andre tech-selskaper som er aktive i markedet.

De største norske selskapene i regionen dekker typisk de andre østafrikanske landene fra sitt regionale hovedkontor - som vanligvis ligger i Nairobi. Kenya blir ofte referert til som inngangsporten til Øst-Afrika og er det eneste landet i regionen som rangerer som et lavere mellominntektsland. Det er også i Kenya vi finner størst andel norske bedrifter med aktivitet og tilstedeværelse.

Nairobi er også et FN-knutepunkt - det eneste på den sørlige halvkule. Dette gir markedsmuligheter innenfor FN-, humanitær- og utviklingssektoren.

Sentral og sørlige Afrika som marked

Sørlige Afrika har en mangfoldig økonomi med sektorer som maritim, gruvedrift, landbruk, produksjon, tjenester og turisme.

Land som Sør-Afrika og Botswana har relativt høyere nivåer av økonomisk utvikling og infrastruktur sammenlignet med andre land i Afrika. Sør-Afrika er kategorisert som øvre mellominntektsland og utgjør den tredje største økonomien på det afrikanske kontinentet (etter Nigeria og Egypt).

Sør-Afrika, Mosambik og Botswana har ambisjoner om å elektrifisere landene sine og redusere utslipp, men er fortsatt avhengige av kull. Botswanas Vision 2036 krever tildeling av 50 prosent fornybar energi innen 2036, og Sør-Afrika har som mål å installere mer enn 8 GW solenergi innen 2030. Energi- og miljøsektoren i Sør-Afrika har fått mye oppmerksomhet de siste årene og landet har introdusert et innovativt Renewable Independent Power Producer Procurement Program, som bidrar til sterk utvikling av fornybar energi. Grønt hydrogen står også høyt på agendaen i denne regionen med Sør-Afrika og Namibia i spissen. Sør-Afrika har som mål å distribuere produksjonen av 500 kilotonn grønt hydrogen årlig innen 2030, og et langsiktig mål om 15 GW kraftproduksjon basert på hydrogen innen 2040.

Sør-Afrika ligger ideelt til som en global havn, og landet opplever for tiden økende havneaktivitet. Havneeffektivitet er imidlertid en stor utfordring og nye smarte havneløsninger etterspørres. Sør-Afrika har en frihandelsavtale med Norge gjennom frihandelsavtalene EFTA-SACU som omfatter industrivarer og bearbeidede landbruksprodukter.

Norsk næringsliv i regionen finner vi særlig innen energi og grønn maritim næring. Aktivitet i regionen inkluderer shipping, fiskeri og offshore, landbruk, fornybar energi (sol, vind og hydrogen), sirkulær økonomi med mer.

Muligheter for norske bedrifter i Afrika

Store forretningsmuligheter på det afrikanske kontinentet er:

Frihandel og markedsstørrelse

I dag står Afrika for bare 2 prosent av verdenshandelen og kun 17 prosent av afrikansk eksport er intrakontinental - sammenlignet med 59 prosent for Asia og 68 prosent for Europa. Dette er i ferd med å endres. Den Afrikanske Continental Free Trade Area (AfCFTA) ble lansert 1. januar 2021 og implementeringen av avtalen er påbegynt. Som med EF/EU tar utviklingen og implementeringen lang tid, men både Verdensbanken og World Economic Forum peker på AfCFTA som en gamechanger.

Avtalen kan også sees som en overbygning på eksisterende frihandelsavtaler som består av blokker med til sammen 29 land. En av blokkene er COMESA som omfatter 20 medlemsland med en befolkning på over 460 millioner. Til sammenligning har EU 27 medlemslandland med befolkning på ca. 450 millioner.

AfCFTA vil bli den største frihandelsområdet i verden målt i antall land og det forventes at Afrika som blokk vil bli en av EUs viktigste handelspartnere.

Med denne inngangen kan man muligens omtale Afrika som ett land, men det er faktisk 54 veldig ulike land. Målt i areal rommer Afrika både Kina, India, USA og Europa til sammen. Det er mellom 1000 og 2000 talespråk, men forenklet ved at forretningsspråket hovedsakelig er engelsk, fransk eller arabisk.

Nigeria har det høyeste antallet innbyggere på over 210 millioner og er det sjuende mest folkerike landet i verden. Som en indikator på kjøpekraft kan man se på statistikken fra DataReportal som viser 187,9 millioner mobilabonnementer i Nigeria i januar 2021.

Afrika er den eneste verdensregionen som forventes å ha sterk befolkningsvekst for resten av dette århundret. Mellom 2020 og 2100 forventes Afrikas befolkning å øke fra 1,3 milliarder til 4,3 milliarder.

Dette betyr at mellom 2023 og 2100 anslås Afrikas andel av verdens befolkning å vokse fra 18 prosent til 38 prosent. Afrika vil bli den raskest voksende regionen som også overgår Asia. I tillegg er Afrikas befolkning den yngste i verden med median 18,8 år, og representerer nesten halvparten av verdens ungdom innen 2100.

Teknologi og «leapfrogging»

Leapfrogging beskriver utviklingslands implementering og utbredelse av ny teknologi, hvor de rett og slett hopper over utviklingstrinn andre har måttet gå igjennom. Et eksempel er mobiltelefoni hvor utviklingsland hopper over stadiet ved å bygge ut telefonnettet til hver en avkrok. En annen er det tradisjonelle bankvesenet og energiproduksjon og distribusjon.

Et eksempel er Kenya, som har dokumentert den høyeste mobilpenetrasjonen i Afrika. I følge Verdensbanken nådde mobilabonnementene i Kenya 104 % i 2019. Digital tilkobling spiller en viktig rolle i å transformere liv ved å tilby sysselsettingsmuligheter, finansielle tjenester og inkludering. Fremvoksende markeder har vært vitne til betydelig vekst i internettpenetrasjon det siste tiåret, med Boston Consulting Group som spår at mer enn 90 prosent av nye internettbrukere vil komme fra disse markedene.

Mobilpenetrasjonen har også hatt en betydelig innvirkning på fremveksten av fintech-løsninger, spesielt betalingsløsninger à la Vipps her i Norge. I følge data fra Verdensbanken har Afrika sør for Sahara bare fem bankfilialer per 100 000 mennesker. Av 690,1 milliarder dollar i globale mobile pengetransaksjoner i 2019, skjedde 456,3 milliarder dollar i Afrika sør for Sahara. M-Pesa, en tjeneste administrert av Vodafone og Safaricom som opererer i sju land per 2023, har opplevd betydelig vekst de siste årene og har nå ca. 60 millioner brukere.

Løsninger inne helseteknologi, læringsteknologi og jordbruksteknologi er nært knyttet til tilgang på mobil og tjenester tilgjengelig via mobilen, og har vært i sterk utvikling i landene med høyest mobilbruk.

Energi

Det afrikanske kontinentet er i desperat mangel på elektrisitet og sør for Sahara økte antallet mennesker uten tilgang på elektrisitet i 2020. Bare seks land i Afrika har mer enn 90 prosent dekning av sitt energibehov. Samtidig vet vi at og potensialet for utvikling av fornybar energi er høyere i Afrika enn noe annet kontinent. Og ikke bare solenergi - kun 10 prosent av vannkraft-potensialet i Afrika er utviklet.

Spesielt har potensialet for utvikling av fornybar energi fått oppmerksomhet fra land med ambisjoner om å investere i grønt hydrogen for å se til Afrika. Her er det svært lange tidshorisonter, men flere partnerskap og prosjektplaner er allerede annonsert.

Bærekraft og matsikkerhet

Matsikkerhet og utvidelse av bærekraftig landbruk står øverst på den geopolitiske agendaen, og det pekes mot Afrika både når utfordringer og løsninger diskuteres.

Afrikas mange innsjøer og lange kyster har et enormt potensial for oppdrett og utvikling av akvakultur - ennå ikke utviklet eller regulert. I Afrika finner vi også 65 prosent av den ubenyttede gjenværende dyrkbare jorden på kloden, nok til å brødfø verdens befolkning innen 2050. Småbøndene pekes ofte på som ryggraden i Afrikas matproduksjon og mange glemmer det store antallet kommersielle og profesjonelle farmer. som er en viktig stabil faktor i jordbrukssektoren og verdikjeden som utgjør våre matsystemer.

Matsikkerhet i Afrika og resten av verden er nært sammenvevd med de fleste av FNs bærekraftsmål. Verdens felles mål for en bærekraft utvikling vil ikke nås uten store investeringer i Afrika. Samtidig er det en håndfull afrikanske land som sitter på nøkkelen til det grønne skiftet når man ser tilgjengelighet av ressurser som nødvendige mineraler og fornybar energi. Et tredje aspekt knyttet til FNs bærekraftmål er at utnyttelse av disse naturressursene kommer med utfordringer knyttet til korrupsjon, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter osv.