Hopp til hovedinnhold

Norske aktører kan kjempe om 950 milliarder kroner til forskning og innovasjon

ferge drevet av hydrogen© Norled
Norled er en av mange norske selskaper som får EU-støtte. De skal finne ut om enda en av selskapets ferger kan drives med hydrogen.
Verdens største program for forskning og innovasjon startet i 2021 med et anslått budsjett på 95,5 milliarder euro. Programmet heter Horisont Europa og har som overordnede mål å øke europeisk konkurransekraft, sikre økonomisk vekst og løse store samfunnsutfordringer. Det åpner store muligheter for norske bedrifter.

Av Innovasjon Norges EU-team

I tillegg har et eget innovasjonsråd blitt etablert, European Innovation Council (EIC) som skal bidra til å øke innovasjonstakten i Europa og sikre at flere bedrifter kommersialiserer og vokser.

Norsk deltagelse i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa, åpner store muligheter for norsk næringsliv. Resultatene fra det tidligere EU-programmet for forskning og innovasjon, Horisont 2020 i perioden fra 2014 til 2020, viser at Norge har fått god avkastning i form av grønn omstilling, verdiskapning, sysselsetting og konkurransekraft i hele landet.

Mange muligheter for næringslivet

Det finnes mange relevante initiativer og utlysninger for norske bedrifter i Horisont Europa. Både pilar 2 og pilar 3 byr på mange muligheter, og bedrifter kan søke midler både alene eller i sammen med europeiske partnere. Gjennom EIC Accelerator kan små og mellomstore bedrifter søke om tilskudd og egenkapital for å teste, kommersialisere og skalere nye og innovative løsninger. Her kan bedrifter søke alene uten samarbeidspartnere. I praksis er konkurransen om midler et europamesterskap for innovative bedrifter. Vi ser at norske bedrifter gjør det eksepsjonelt godt, og vi tildeles mer finansiering enn folketall og økonomi skulle tilsi. Kanskje er det et tegn på at innovasjonstakten i norsk næringsliv øker?

I 2020 mottok norske små og mellomstore bedrifter 270 millioner kroner i tilskudd - 5,8 prosent av alle midler – og egenkapital for 455 millioner kroner gjennom EIC Accelerator. Muligheten til å be om en egenkapitalinvestering gjennom EIC Fund ble introdusert i oktober 2019 og har vært inkludert i fem utlysninger. Totalt har norske bedrifter fått tilbud om 531 millioner kroner i egenkapital (7,3 prosent av alle midler).


Figur: Fordelingen av egenkapital gjennom EIC

Figur: Fordelingen av egenkapital gjennom EIC


Den andre store muligheten for næringslivet er markedsnære samarbeidsprosjekter. Her samarbeider mange ulike aktører om store, komplekse prosjekter. Eksempelvis vil ofte universiteter, forskningsinstitutter, små og mellomstore bedrifter, større industribedrifter og offentlig sektor kunne finne sammen i prosjekter. Det vil gjerne være mer spesifikke utlysninger som skal bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer, slik som karbonutslipp. I de største prosjektene kan støttebeløpene komme opp mot 250 millioner kroner.

Langt mer enn penger

Vi ser at denne typen prosjekter er viktige for norsk næringsliv også utover selve finansieringen. Ofte vil prosjektene etablere nye verdikjeder, slik at om man kommer inn i et prosjekt, vil også muligheten for salg og eksport senere øke betraktelig. Vi finner flere eksempler på store prosjekter fra forrige program, Horisont 2020, hvor norske aktører har mottatt betydelig med finansiering, for eksempel innen fornybar energi, hvor Offshore Wind Cluster mottok 290 millioner kroner for å teste flytende havvind i Rogaland. EU-finansiering har også vært avgjørende innen nye løsninger for transport. Hydrogenfergen som skal kjøre Finnøysambandet utenfor Stavanger er hovedsakelig finansiert med penger fra EU-programmet Horisont 2020. 

Gjennom Norges deltagelse har det Stavanger-baserte Norled-konsernet sammen med Kongsberg Maritime og klyngen Maritime CleanTech fått 50 millioner kroner for å bygge verdens første ferger som skal drives av flytende hydrogen. Av andre langsiktige prosjekter kan vi nevne CityXchange, hvor Trondheim kommune sammen med Limerick i England mottok 192 millioner kroner for å utvikle mer bærekraftige bysamfunn. Dette er prosjekter som kan gi enorme ringvirkninger for innbyggere som er avhengige av fergetransport, for næringsliv og lokalsamfunn - og det kan gi store miljøgevinster. Prosjektene er resultat av at norske virksomheter samarbeider med europeiske.

I EUs foreløpige forslag til langtidsbudsjett for 2021-2027 på 1.074 milliarder euro, skal 30 prosent øremerkes til klima- og miljøtiltak. Med utgangspunkt i vår sterke energisektor, har norske kunnskapsmiljøer og bedrifter spisskompetanse, teknologi og løsninger som i økende grad etterspørres i EU. Å løse klimautfordringene handler både om å utvikle kunnskap og om å ta kunnskapen i bruk, i form av innovative løsninger. Effektene blir størst når kunnskapen deles og løsningene kan tas i bruk av flere. Det er dette EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer bidrar til. Og selv om det er stas å vinne, er det viktigste ikke at norske miljøer når opp i konkurransen i Europa, men de effektene norsk deltakelse gir i form av bedrifter og arbeidsplasser i hele landet og i løsninger som bidrar til å løse noen av vår tids største utfordringer.

Publisert :
Sist oppdatert :