Grønn skipsfart i tall

Samtidig slipper skipene ut betydelige mengder drivhusgasser. Ifølge International Maritime Organization (IMO) sto internasjonal skipsfart for utslipp av 1,1 milliarder tonn karbondioksid i 2018, eller nesten tre prosent av de globale utslippene. Det er mye, men gjør også at det er betydelige potensielle gevinster forbundet med å gjøre skipsfarten mer miljøvennlig. IMO har et mål om å halvere klimagassutslipp innen 2050 og den norske regjeringen har vedtatt en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart innen 2030 sammenlignet med 2005.

Norsk eksport og omsetning innen segmentet som kan betegnes som grønn skipsfart er sannsynligvis lav, men har vekstpotensial.

En stor utfordring med å ta i bruk alternative drivstoff, er at de både krever større plass og er tyngre per energienhet enn diesel. Kostnadene er i dag også betydelig høyere for drivstoff som ammoniakk og hydrogen enn for diesel, flytende naturgass (LNG) og flytende petroleumsgass (LPG).

Ca. 40 elektriske ferger i Norge

I 2015 ble Ampere, Norges og verdens første helelektriske ferge satt i drift mellom Lavik og Oppedal i Vestland. Siden da har ytterligere 39 elektriske ferger blitt satt inn på Norges fergesamband, og innen utgangen av 2021 vil det være nærmere 60.

På verdensbasis var det i november 2020 rundt 250 skip i alle segmenter med batterier om bord, og verftene hadde 200 bestillinger inne med leveringsdato innen 2026. Rundt 40 prosent av disse skipene skal hovedsakelig brukes i norske farvann.

Miljøvennlig drivstoff

DNV har beregnet at 99,5 prosent av verdens skip i dag er laget for å gå på tradisjonelle drivstoff, men at allerede i dag skal 12 prosent av skipene i ordrebøkene til verdens verft bygges for å gå på mer miljøvennlig drivstoff. Modellene deres viser at 60 til 100 prosent av drivstoffbruken i verdens skip vil være karbonnøytral innen 2050.

Analyseselskapet Menon har anslått at omsetningen fra norsk grønn maritim industri var på rundt 28 milliarder kroner i 2018, og at om lag 30 prosent av dette stammet fra eksport. Dette anslaget er svært usikkert, og inkluderer også omsetning fra skip som benytter flytende naturgass (LNG). Anslaget inkluderer også direkte leverandører til grønne prosjekter som ikke selv benytter grønn teknologi.

Ammoniakk

Yara har inngått flere samarbeid med selskaper som ønsker å benytte ammoniakk som drivstoff på skip. I ammoniakkproduksjon kreves det i dag store mengder naturgass som omformes til hydrogen, men ved å gå over til å bruke grønt hydrogen i produksjonen, som Yara skal gjøre på Herøya, vil utslippene kuttes drastisk. Ammoniakk regnes som det beste grønne alternativet til dagens dieselolje i langskipsfarten, som står for 80 prosent av samlede klimagassutslipp i maritim sektor. DNV ser på ammoniakk og metanol som de hittil mest lovende miljøvennlige drivstofftypene innen maritim sektor.

Grønn plattform

Gjennom programmet Grønn plattform fikk 11 prosjekter til sammen 1 milliard kroner fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva for å bidra til grønn omstilling. Av disse 11 prosjektene retter flere seg mot maritim sektor. En av tildelingene gikk til prosjektet Zero Kyst. Prosjektet har ambisjon om å utvikle og demonstrere nullutslipps fiskefartøy med tilhørende infrastruktur. Prosjektet omfatter ett nybygd nullutslippsfartøy, ti ombygde fartøy, tjenester for ombygging og vedlikehold av fartøy, samt en helhetlig løsning for fleksibel og kostnadseffektiv forsyning av elektrisitet og grønt hydrogen som drivstoff. Det ble også tildelt midler til Econnect Energy, et prosjekt som tar sikte på å utvikle en verdikjede for bunkringsanlegg for ammoniakk til maritim sektor.